Peder Nilsen (Ødegaarden) Stigsrud (1821-1902), bonde og tømrer som ledet oppføringen av Tyristrand kirke i 1857. Fotograf: Ukjent.

Advokatkontoret ligger i egen bygning inne på tunet til gardsbruket Nedre Stigsrud med postadresse: Solumveien 84, 3533 Tyristrand.

Her er gardshistorien:

Gardsbruket ble ryddet på 1200-tallet, hvis ikke før; siste halvdel av 1100-tallet. Den 26.mars 1130 døde Sigurd Jorsalfar, og med det begynte borgerkrigene i Norge. Stigsrud har blitt påbegynt ryddet i løpet av de følgende 150 år. Navnet har neppe oppstått umiddelbart.

Den 8.mai 1319 døde Håkon den 5 Magnusson, og Norge ble fra da av gradvis svekket i forhold til Sverige og Danmark. Norgesveldet raknet sakte, men sikkert. På 1320-tallet var det livlig aktivitet på Bragernes havn. Det var en stor innvandring av svensker og dansker til Østlandet, og tømmerhogst og nyrydding langs Drammensvassdraget fant sted.   

Stig er et dansk/svensk mannsnavn og rud betyr som kjent rydning. Således navnet; antagelig oppstått på 1320-tallet; under enhver omstendighet i god tid før 1348.

Høsten 1348 kom Den Store Mannedauen til Opslo (Oslo) som hadde ca 3000 innbyggere. De sentrale deler på Ringerike som Røyselandet ble liggende øde. Pesten (ble kalt Den sorte Død eller på folkemunne Plaga) for ikke like hardt frem på vestsiden av fjorden, som ikke var så tett befolket. Mennesker på Tyristrand benyttet anledningen til å sikre seg bedre jord på østsiden av fjorden (Røyselandet) hvor gardene for det meste lå øde. De fleste garder på Tyristrand ble da også ødegarder, men bruken ble ikke oppgitt. Det ble setret, og jord brukt som slåtteland. Gjentatte pestepedimier i årene som fulgte (siste utbrudd av pesten i 1654), samt agrarkriser, gjorde at folketallet sank helt frem til ca 1500. Rundt 60% av befolkningen i Norge døde 1349/50.

Slik var det nok også med Stigsrud; garden var ødegard til tidlig på 1500-tallet, men i bruk som slåtteland. Aktiviteten på Tyristrand på 1400-tallet var begrenset. Vi hører om et makeskifte vedrørende et jordstykke i Hole mot en rett til mølle i Skjærdalselva (Skjerva). På 1500-tallet tar befolkningen til å vokse igjen. I 1528 (mens Frederik den 1 regjerte) blir Stigsrud omtalt som krongods; tidligere enn andre garder langs Tyristranda, da med 5 lispund skyld. Garden var altså krongods før reformasjonen i 1536. Målenheten lispund hadde sin opprinnelse i Riga som var et stort senter den gang. Baltikum var på 1300-tallet særdeles viktig med i dag lille Litauen som Europas største land.

Første kjente strandsitter på Stigsrud var Niels Stixrud født 1590. I 1616 hadde garden 15 lispund skyld. Gardsnavnet skrevet Stixrud i 1617,1657 og 1723. Første selveiende bonde var dannemand Peder Olsen Green fra Krødsherad, som kjøpte garden av den ufine fogd Jacob Luth (Jacob Luthsen Walter) sine arvinger i 1716 for 320 riksdaler. Garden delt i to i 1738. Dette år oppstår øvre (vestre) Stigsrud som eget bruk. Husstandsfellesskap mellom nedre og øvre består antagelig frem til ca. 1800 da øvre Stigsrud får egne bygninger, og fremstår som egen gard. I 1823 blir hele Stigsrud delt i 3 like store deler, og Nordre Stigsrud (Anders-Stigsrud) oppstår som eget bruk. På 1850-tallet selger en ungkar som eier Anders-Stigsrud, Halvor Ihlen, endel av bruket til øvre Stigsrud. I 1869 kommer Peder Nilsen (Ødegaarden) Stigsrud til hovedbølet (Nedre Stigsrud) som eier, og garden har deretter vært sammenhengende i ætta. Det samme skjer med Anders-Stigsrud i 1869. Husmannssønnen, lærer Lars Andersen, kjøper, og bruket har også her vært sammenhengende i ætta siden dengang. Advokat Ole Klanderud blir eier av Nedre Stigsrud i 1984 og Anders-Stigsrud i 1994. Han ble således femte generasjon på gardene. I 2022 og 2023 gir han bort brukene til sine to døtre, som da blir sjette generasjon.